Jakter det minste avfallet til gjenvinning
IVAR IKS og andre norske avfallsselskap starter et initiativ for å gjøre automatisk sortering av avfall enda mer effektiv.
Fem norske avfallsselskap har gått sammen om å videreutvikle automatisk avfallssortering. De har nå startet en prosess med såkalt førkommersiell anskaffelse for å nå nye høyder innen materialgjenvinning av avfall.
Skrukorker, bananbiter og glasskår kan også gjenvinnes
Blant flere europeiske land er Norge ett av de landene der automatisert, sensorbasert sortering av blandet restavfall er i ferd med å bli til en ny standardløsning innen kommunal renovasjon. Renovasjonsselskapene IVAR og ROAF har drevet ettersorteringsanlegg for restavfall gjennom flere år, og andre norske regioner og kommuner er nå i gang med tilsvarende planer.
Typisk er det materialene plast, metaller samt papir/kartong som med fordel kan sorteres ut automatisk, ved hjelp av avanserte maskiner som gjenkjenner og separerer ulike materialtyper. Sentralsortering dels supplerer, dels erstatter kildesortering av avfall hjemme. Sorteringsmaskinene har imidlertid sine begrensninger i den forstand at avfallsbitene må ha en minstestørrelse for å være identifiserbare og sorterbare.
Under dagens forhold havner nesten en tredel av restavfallet som leveres til et ettersorteringsanlegg, i en såkalt finstoff-fraksjon. Finstoffet blir siktet ut av avfallsstrømmen tidlig i behandlingsprosessen. Dette er avfall som består av biter på mindre enn 60 mm i diameter, f.eks. en skrukork, en bananbit, et glasskår eller et batteri. I finstoffet havner det mye avfall som egentlig kan være gjenvinnbart. Det ligger både glass, plast, metall og ikke minst: Betydelige mengder med bioavfall, i finstoff-fraksjonen.
- Dette er en type ganske så skittent og sammensauset avfall som vi hittil har holdt oss langt vekk ifra i sorteringssammenheng, sier Rudolf Meissner, fagansvarlig for avfallssortering i IVAR IKS.
- Men nå skal vi finne ut om vi kan gjøre noe med det likevel, sier Meissner.
Mer sortering for materialgjenvinning må til
Norge utfordres av EU sine mål for materialgjenvinning av husholdningsavfall. Innen år 2035 skal 65% av alt kommunalt innsamlet avfall ha blitt materialgjenvunnet eller brukt om igjen. Med bare kildesortering fra husholdningenes side kommer man ikke til å nå dette målet, ifølge Meissner.
- Ettersortering av det som havner i restavfallsdunken, må uansett til. Samtidig viser våre beregninger at det vi kan hente ut av restavfallet maskinelt for resirkulering med dagens teknologi, fortsatt ikke vil være nok til å oppnå en materialgjenvinningsgrad på 65%, sier Meissner i IVAR.
Selskapene ROAF (Lillestrøm), IVAR (Sør-Rogaland), ØAS (Fredrikstad), SESAM-prosjektet (Midt-Norge) samt Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo, dannet i fjor en prosjektgruppe med målsetting om å finne løsninger for enda mer sortering i avfallssorteringsanlegg. Forutsetning for en intensivert maskinell sortering vil være at det utsorterte avfallet må kunne materialgjenvinnes - nettopp for å oppfylle EUs ambisiøse resirkuleringsmål.
Skal utfordre leverandørene gjennom en spesiell anskaffelsesprosess
Prosjektgruppen fikk i 2023 bevilget 10 millioner kroner av Forskningsrådet til gjennomføring av en treårig prekommersiell anskaffelsesprosess.
Meissner framhever at dette ikke dreier seg om en vanlig anskaffelse av utstyr eller en tjeneste.
- Vi i prosjektgruppen definerer våre behov og utfordringer og inviterer et bredest mulig antall ulike aktører til å komme med sine løsningsforslag. De leverandører som kommer med de mest interessante konseptene, vil få finansiell støtte til å utvikle løsningene sine helt fram til prototypestadiet. Vi inviterer til dialog og høytenkning rundt det å lage helhetlige sorteringsløsninger for finstoff-fraksjonen i våre avfallssorteringsanlegg, sier Meissner.
Hele anskaffelsesprosessen starter med et informasjons- og orienteringsmøte for alle interesserte den 13. februar, fulgt av et dialogmøte i begynnelsen av mars. Først etter det kommer selve anbudsutlysningen.
Prosjektgruppen etterlyser gode løsningsforslag knyttet til to typer problemstillinger:
- Hvordan kan en sette sammen kjent og ny sorteringsteknologi på en slik måte at man kan sortere selv små biter av plast, metall, glass og bioavfall ut av finstoff-strømmen i avfallssorteringsanlegg? Stikkord er her: mest mulig til en best mulig kvalitet.
- Hvilke muligheter finnes for videre behandling av det utsorterte bioavfallet? Det må regnes med at maskinsortert bioavfall ikke er like rent som kildesortert mat- og hageavfall. – Finnes det likevel anvendelser for dette avfallet slik at krav om materialgjenvinning oppfylles?
- Lykkes vi med dette utviklingsløpet, kan det bety et kvantesprang innen moderne avfallssortering, påpeker Meissner.
- Vi ønsker oss flest mulig kloke hoder, og gjerne noen Petter Smarter. Og vi oppfordrer til at spesialister innen sorteringsteknologi jobber sammen med spesialister innen bioavfallsbehandling. – Det vi trenger her, er samarbeid og synergier! sier Meissner i IVAR IKS.
Både norske og utenlandske firmaer og organisasjoner inviteres til å bidra.
Les mer og meld interesse på www.renewhouseholdwaste.no
